Meditasjon , godt for kropp og sjel

Du finner en god stilling, skrur på den rette lyden inne i hodet ditt, og setter deg selv i en dvaleliknende tilstand. Så begynner ting å skje, både på det følelsesmessige og på det fysiske planet. I hvert fall hvis du mediterer regelmessig. Da kan du oppleve økt selverkjennelse og indre ro, samt at du mestrer stress bedre. Men også målbare funksjoner som hjerterytme, blodtrykk og hormonproduksjon påvirkes i positiv retning. Hva er dette? Kan meditasjon rett og slett være et alternativ til medisin eller behandling? Forebyggende Are Holen, utdannet psykolog og lege, ser det ikke slik. – Meditasjon er først og fremst en metode for selvutvikling og personlig vekst, mener han. En del teknikker fokuserer på kroppsstillinger mens andre legger konsentrasjonen til å regelrett avspenne seg og slappe av mest mulig. Der gjelder å stanse de automatiske tankene og la det bli stille i sinnet. – Regelmessig meditasjon kan riktignok lindre en del symptomer. Kanskje kan det også fjerne enkelte lidelser, men dette er lite undersøkt. – Den største helsegevinsten ligger trolig i forebyggelse av sykdom. Det er allment akseptert at visse meditasjonsteknikker kan bidra til mestring av stress og senking av blodtrykk, samt motarbeide uønskede virkninger av moderne livsstil, sier Holen. Selv begynte Holen å meditere allerede som 17-åring. I 1966 startet han meditasjonsorganisasjonen Acem, som i dag er verdensomspennende. Holen har blitt 58 år og er instituttleder og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin, med stressmedisinsk psykiatri som spesialområde. Han har også studert sider ved meditasjon med vitenskapelige metoder. Men i første rekke anvender han sitt engasjement på opplæring og undervisning i meditasjon og prosess. Acem-meditasjon Utføres skjermet for forstyrrelser, sittende med god støtte i korsryggen, og med lukkede øyne. Gjenta en sammensetning av meningsløse lyder (metodelyd) i tankene, uten å konsentrere deg spesielt. Lyden er nødvendig for å starte de riktige prosessene. Kroppens aktivitetsnivå går ned. Du vil falle i andre tanker og oppnå kroppslig og mental avspenning. Er du ute etter å oppnå bestemte virkninger, bør du meditere målrettet og regelmessig. Anbefalt «dose» er 30 minutter to ganger om dagen. Meditasjon kan læres på kvelds- eller helgekurs. Mer enn 50 000 nordmenn har lært Acem-metoden, som har blitt en stor eksportvare, til og med til India. Kilde: www.acem.no Til refleksjon og ettertanke – Jeg har meditert daglig hele mitt voksne liv, og vet jo ikke hvordan tilværelsen ville arte seg uten. Meditasjonen har hatt forskjellig betydning for meg i ulike livsfaser. Nå som jeg er eldre har jeg stor nytte av meditasjon som rekreasjon. Jeg blir fortere trett enn før, men henter meg inn igjen ved hjelp av meditasjon. For Holen har meditasjon alltid vært en viktig kilde til refleksjon, ettertanke og selvforståelse. - Den bringer inn dybde i tilværelsen og får meg til å se både meg sjøl og andre i et annet lys. Dessuten kan jeg skrive under på at meditasjon over lang tid gir et behagelig lavt blodtrykk. Jeg har lavere blodtrykk nå enn da jeg var student, framholder Holen. Meningsløs lyd Det fins mange retninger og teknikker innenfor meditasjon. Noen av dem er forankret i religiøse eller kulturelle livsanskuelser. Andre er nøytrale. – Ikke alle metoder er like effektive, mener Holen. – De fleste meditasjonsformer bygger på konsentrasjon. Dessuten forutsetter de ofte at man arbeider ut fra et semantisk innhold, altså på meningsplanet. – I Acem er vårt standpunkt at innsikt forutsetter stor grad av nøytralitet. Ellers vil følelser, savn og ubevisste forestillinger lett åpne for irrasjonalitet og tilslutning til dogmer, persondyrkelse eller mer livsfjernt svermeri. Acem-metoden bygger heller ikke på konsentrasjon. Man gjentar en meningsløs lyd i tankene. Den utløser reflekser i sentralnervesystemet, som leder til avspenning. Forskning siden 1719 Den eldste vitenskapelige publikasjon om meditasjon er datert 1719. I databasen for psykologisk faglitteratur, PsychInfo, har det siden begynnelsen av 1980-tallet hvert år dukket opp mellom 50 og 60 publikasjoner om temaet. Samtidig finnes en flora av bøker og blader med forestillinger som antakelig hører mest hjemme i kategorien tro og overtro. Dyptgående forskning på fenomenet har det imidlertid ikke vært så mye av. – I medisin får ny teknologi og nye medikamenter størst oppmerksomhet. Det er innenfor disse områdene vi finner de store kommersielle interessene. Noen områder er vanskeligere å kommersialisere. Da blir de heller ikke så lett satsingsområder for forskning. Dette er en av forklaringene på hvorfor det fokuseres lite på sammenhengen mellom meditasjon og helse. Hva skjer i hjernen? I samarbeid med kolleger i Oslo og Bergen driver Holen nå et lite prosjekt for å finne ut hva som skjer i hjernen under meditasjon: – I forhold til lydoppfattelse er hjernen delt i en språklig-semantisk del og en lyddel som oppfatter musikk, fuglekvitter, fossedur og lignende. Ved hjelp av magnetisk resonans-bilder har vi påvist tydelig aktivitet i områder av den ikke-semantiske lyddelen under Acem-meditasjon. – Områdene har sentral tilknytning til regulering av følelser og psykosomatiske funksjoner. Akkurat hva som skjer, hvorfor det skjer, og betydningen av at det skjer, er fremdeles ukjent. Men vi er på sporet av noe. Bedre skyttere Holen er også veileder for hjertespesialist og idrettslege Erik Ekker Solberg i Oslo, som er i ferd med å avslutte en doktoravhandling om fysiologiske forandringer ved meditasjon. Så langt har Solberg funnet indikasjoner på at Acem-meditasjon påvirker både presisjonsatferd og sentrale kroppsfunksjoner. Konkurranseskyttere som lærte å meditere, skjøt bedre etter seks måneder med regelmessig meditasjon enn de som ikke hadde lært metoden. Resultatene var knyttet til hvor avslappet skytterne kjente seg. Studien viser at meditasjon innvirker på melatonin-nivå, pulsfrekvens, melkesyre, blodtrykk og immunforsvar. Melatonin er et hormon som produseres i hjernen og påvirker våkenhet, søvn og stemningsleie. Solberg har funnet at melatonin-nivået synker under meditasjon, men øker i tida etter. Dette kan forklare hvorfor søvnfunksjonen forbedres hos dem som mediterer regelmessig. Studiene viser at hjerterytmen går ned under meditasjon. Senker høyt blodtrykk – Avspenningsprosessen, målt som fall i hjerterytmen, fortsetter de første timene etter at meditasjonen er avsluttet. Dette kan være indikasjon på at meditasjon normaliserer svingninger i hjerterytmen, sier Ekker Solberg. Videre viser studiene hans at meditasjon kan være gunstig for å senke høyt blodtrykk, nedbryte melkesyre raskere, og redusere svekkelse på immunforsvaret under hard trening. Ett mål var å finne ut om meditasjon kan øke evnen til fysisk trening uten tilsvarende risiko for helseplager. Så langt er konklusjonen at på noen områder ser dette ut til å være tilfelle.